Briskeby videregående skole er en friskole som tilbyr videregående opplæring til ungdom med nedsatt hørsel. Stengningen av samfunnet og overgangen til fjernundervisning på grunn av Coronapandemien har medført til dels særskilte utfordringer for vår målgruppe. Hva er våre erfaringer så langt når vi skriver mai 2020?
De strenge smitteverntiltakene fra myndighetene for å begrense spredningen av Coronaviruset medførte over natten behov for å organisere undervisning og møtevirksomhet over nett. Riktignok har man i mange år brukt ulike digitale lærings- og kommunikasjonsplattformer i skolen, f.eks. ItsLearning. Det er likevel betydelig forskjell fra å distribuere og levere oppgaver og materiell til å undervise og kommunisere gjennom videokonferanser eller webinar-type plattformer.
Vår undervisningsmodell er basert på små klasser, tekniske hjelpemidler og nær kontakt mellom elever og lærere for å utligne noen av de utfordringene som nedsatt hørsel kan medføre i en undervisningssituasjon. Livet utenfor klasserommet er ikke en del av selve undervisningsmodellen, men helheten er ekstremt viktig og vi bruker store ressurser på å skape et trygt og godt miljø for ungdommene. Vår tilnærming og metode har blitt utviklet over mange tiår og er både erfaringsbasert så vel som fundert i audiologi og pedagogisk teori.
Våre elever blir aktive deltakere i undervisningen, de blir trygge og uredde og det gir svært gode resultater. Dette er synlig gjennom lite frafall, godt karaktersnitt og meget høy gjennomføringsprosent på eksamener. Tallene sier lite om den personlige og sosiale utviklingen elevene ofte har hos oss, men dette kan være vel så viktig som karaktersnitt.
Nettbasert undervisning har medført nye utfordringer, men det har også vært lærerikt. Her følger noen av våre tanker og observasjoner.
Fjernundervisning og tilrettelegging
Hørselstap er individuelle og mennesker opplever og mestrer sine hørselsutfordringer veldig forskjellig i ulike situasjoner. Opplevelsen av å bli sliten og utmattet av å følge med når man har sansetap er imidlertid et fenomen svært mange rapporterer. Noen av elevene (og lærerne) våre opplever fjernundervisning som mer anstrengende enn normal klasseromsundervisning.
God tilrettelegging betyr at man i mange tilfeller ikke trenger å jobbe like hardt for å følge med og det er viktig da energireserver og kapasitet ikke er ubegrenset hos noen. I tillegg medfører fjernundervisning/hjemmekontor gjerne en mer statisk hverdag med mindre bevegelse og det kan ha betydning for fysisk form og overskudd.
Lyd
I våre fysiske klasserom har vi full kontroll over tilretteleggingen. Når elever sitter på forskjellige pc’er, mobiler og nettbrett, i forskjellige lydmiljøer (bakgrunnsstøy), med mikrofoner av varierende kvalitet og med ulike hørselstap, høreapparater, cochleaimplantater og annet hørselsteknisk utstyr, så er det utfordrende å sørge for at alle får den lydkvaliteten de trenger. Dette kan være et stort problem og vi har ingen fullgod løsning for alle eventualiteter, men det har vært gjort spennende forsøk. En av lærerne våre har f.eks. filmet seg selv, tekstet og så delt med elevene sine. Men, en slik tilnærming løser ikke nødvendigvis utfordringen med “live” kommunikasjon og er til dels svært arbeidskrevende å produsere.
Bilde
Munnavlesning og fokus på ansikt og mimikk er for mange hørselshemmede en svært viktig kilde til mer eller utdypende informasjon. Sammen med det man tross alt hører blir det mulig å sette sammen en mer helhetlig forståelse av det som kommuniseres. Ulike skjermstørrelser, ujevn eller dårlig belysning samt webkameraer av varierende kvalitet har skapt utfordringer. I en videokonferanse med en rekke deltakere som en klasse med lærer, så blir det lett mange ansikter i små ruter på skjermen. Som med lyd er det vanskelig å finne fullgode, universelle løsninger for alle elever og lærere. Enkle tiltak som bevissthet rundt lyssetting kan likevel hjelpe i noen situasjoner.
Digital kompetanse
Dagens elevgenerasjon er vel bevandret i det digitale univers og tar lett i bruk nye tjenester og teknologi. De er fleksible og tilpasningsdyktige. Det samme gjelder i stor grad også lærerne. Det har vært en vilje til å lære seg og å finne nye måter å gjøre ting på som er inspirerende. Samtidig har det unektelig vært innkjøringsproblemer av teknisk art, f.eks. å få en bestemt programvare til å fungere.
Rammer, egenansvar og den psykososiale komponenten
Fjernundervisning betyr at elevene må drive selvstudier, etablere egne rutiner og være selvdrevne. Utbyttet av undervisningen blir i mye større grad avhengig av individuelle forhold og forutsetninger. Utslaget har vært blandet. Mange elever har mestret det nye situasjonen godt, mens mangelen på de vante, faste rammer har vært en ulempe for andre og læringsutbyttet har lidd som en følge av det.
Vårt pedagogiske personale og elevtjenesten har søkt å følge opp og ta vare på elevene våre både faglig og sosialt så godt som mulig. Blant gjennom direkte skriftlig kommunikasjon via SMS og en-til-en videosamtaler. Dette har i mange tilfeller gått bra, men ikke utelukkende og for hver elev. For bankende lærer- og miljøarbeiderhjerter smerter det når vi ikke får hjulpet og fulgt opp elevene våre så godt som vi ønsker.
Til syvende og sist har pandemien på mange måter bekreftet de erfaringer vi har gjort oss gjennom mer enn seks årtier med undervisning av ungdommer med nedsatt hørsel. På den faglige siden kan ingenting erstatte tilrettelagt undervisning i små klasser med nær kontakt mellom elev og lærer. På den sosiale siden så skapes noe helt unikt og uvurderlig når mennesker i lignende situasjon møtes og får utfolde og være seg selv som i skolemiljøet på Briskeby.