Berit fra Briskeby, og Anja og Marit fra HLF har vært på reise i Malawi for å følge opp Fredskorpsprosjektet vi har der. Vi ba Berit om å fortelle litt om reisen og inntrykkene hun sitter igjen med.
Et lite reisebrev fra Malawi
Berit E. Tollefsen
Rektor ved Briskeby Videregående Skole
Marit Skatvedt og Anja Hegg fra HLF og jeg har vært på en spennende, lærerik, og rørende reise i lutfattige Malawi. En ukes tid etter at vi kom hjem til Norge er kontrastene fortsatt sterke i minnet.
Vi landet i Blantyre i Malawi, en dag senere enn planlagt pga. teknisk feil på flyet. Varmen slo mot oss i det vi gikk ut av flyet, og stilte oss i kø for å betale for turistvisum. Etter en rask dusj, møtte vi de norske audiogreafene som er utstasjonert i Malawi for en informasjonsrunde på hotellet der vi skulle tilbringe våre neste netter. Det var nyttig å få denne informasjonen før vårt møte med rektor Lucy Magagula ved Montfort College neste dag. Møtet med Lucy gikk bra. Vi informerte om våre forventninger for audiografene Connie og Odd Magne, og om hvordan Paul og Ernest fra Montfort College, som nå hospiterer på Briskeby, hadde kommet i gang hos oss.
Etter en lunsj hos Connie og Odd Magne, besøkte vi hostellene til jentene på skolen. Tre av fem hosteller er nå oppgradert. De har fått madrasser og myggnetting- innkjøpt for innsamlede penger fra elevene ved Briskeby videregående skole. Veggene var malt, og nye glassruter var på plass. Vi kunne tydelig se endringer. Det manglet fortsatt noe, blant annet bord og stoler i spisesalen. Barna var kjempeglade for å se «dem som kom med penger til madrasser og myggnett». Det ble delt ut klemmer og takknemligheten var stor. Når forskjellene i økonomiske og materielle ressurser er så store som mellom Norge og Malawi, er det utrolig lite som skal til for å utgjøre en merkbar og positiv forskjell!
Vi fikk også se det nye prosjektet hvor elevene lærte å sy, før vi fikk være i klassene til Rose og Patricia. Interessant å følge undervisningen!
Dagen etter kjørte vi opp til Mountainview School for The Deaf. En skole som hadde mye å by på. Vi var inne i taletreningsklasse, og i undervisning i ulike trinn. Denne skolen drev også med husdyr og jordbruk, og hadde opplæring i ulike yrker. Virket som en godt drevet skole. Vi fikk ikke sett hostellene her, men forstod det slik at det var stor mangel av myggnett. De hadde et utbrudd av malaria der nå.
På slutten av dagen besøkte vi døv/blindesenteret Chizombezi dette for å introdusere Connie og Odd Magne for søster Emma (nonne). De skal gjennomføre et kurs for lærerne der i audiologi.
Tredje dagen var vi på to store skoler i utkanten av Blantyre. Lang kjøretur på humpete veier. Vi fikk være med på ansvarsgruppemøte og snakket med både elever, lærere og foresatte. Connie og Odd Magne fikk prøve ut samtaleforsterkeren på flere elever. Interessante funn. Dagen ble avsluttet på Machoa med møter med ledelsen for å klargjøre planen for kommende runde.
Torsdag var det besøk på Queen Elizabeths Hospital – audiologiavdelingen. Denne var helt ny og de skulle ha åpning neste uke. Vi hadde en god samtale med leder for avdelingen, og det ble utvekslet ulike ideer om samarbeid mellom audiografene og Hospitalet.
Som siste post, var vi på besøk i en vanlig landsby for å se hvordan folk lever i Malawi. En gammel dame som hørte dårlig, fikk prøve en samtaleforsterker. Dette gjorde underverker med stemmen hennes, og hun ble lei seg da samtaleforsterkeren ble skrudd av. Lykken ble imidlertid stor da det ble avgjort at hun kunne beholde denne forsterkeren. Det å bo i en landsby vil si at alle som bor her skal hjelpe til å skaffe mat. I denne holdt de griser og høner i tillegg til dyrking av mais. På grunn av tørke, har avlingen av mais i Malawi i år vært meget dårlig. Dette har resultert i mye sult i landet.
Vel hjemme står det atter klart for meg at Malawi har et skrikende behov for hjelp på mange områder. Bistandsprosjekter som dette vi på Briskeby er en del av gjør mye riktig gjennom å overføre kunnskap og heve kompetansen lokalt, men det mangler ikke på ting å ta tak i!